Hvorfor blir oljeinntektene som er plassert i Statens pensjond utland bare investert i utlandet?
Hvor stort er Statens pensjonsfond utland?
Tar Statens pensjonsfond utland hensyn til miljø og menneskerettigheter?
Hvorfor har vi så høyt avgiftsnivå i Norge?
Hvorfor har vi miljøavgifter?
Hvorfor har vi så høye avgifter på alkohol og tobakk i Norge?
Er statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet det samme?
Hvordan er gangen i budsjettarbeidet?
Hva er statens viktigste inntekter?
Hva er statens viktigste utgifter?
Hvorfor er bedriftenes konkurranseevne viktig?
Hvordan har utviklingen i kronekursen påvirket konkurranseevnen?
Hva vil regjeringen med sitt forslag til budsjett?

Hvorfor blir oljeinntektene som er plassert i Statens pensjonsfond utland bare investert i utlandet?
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. De høye inntektene er ikke fortjeneste i vanlig forstand, men en omplassering av olje- og gassformuen. Mer penger i fondet betyr mindre ”oljeformue” under bakken. Skal vi ha varig glede av olje- og gassinntektene kan vi ikke koble oljeinntektene til de vanlige løpende inntektene til staten. Dette er hovedmålet med Statens pensjonsfond utland (ofte forkortet til SPU). Statens pensjonsfond utland blir noen ganger kalt Oljefondet i media, men den riktig benevnelsen er Statens pensjonsfond utland.

For å skjerme den norske økonomien fra høye og svingende petroleumsinntekter er Statens pensjonsfond utland i sin helhet plassert i utlandet. Ved å spare en vesentlig del av de løpende oljeinntektene i utlandet, bygges det også opp økonomiske reserver som kommer framtidige generasjoner til gode. 

Til toppen

Hvor stort er Statens pensjonsfond utland
Den første overføringen til Statens pensjonsfond utland (den gang het det Petroleumsfondet) skjedde våren 1996, etter et overskudd for budsjettåret 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Siden har det blitt overført mye penger til fondet. Markedsverdien av SPU var 7 471 milliarder kroner ved utgangen av 2015. Totalt var om lag 61,2 prosent av fondet plassert i aksjer, 35,7 prosent i rentebærende papirer og 3,1 prosent i eiendom. Det er Norges Bank som har ansvaret for hvordan fondets midler blir plassert, mens det er Finansdepartementet som formelt står som eier av fondet. Se nærmere i Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015.

Norges Bank Investment Management (NBIM) forvalter Statens pensjonsfond utland. På deres nettsider kan du se en løpende oppdatering på fondets markedsverdi.

Til toppen

Tar Statens pensjonsfond utland hensyn til miljø og menneskerettigheter?
Ja. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland etter etiske retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Midlene i fondet plasseres i aksjer, obligasjoner og eiendom i utlandet.

De etiske forpliktelsene skal ivaretas gjennom tre virkemidler:

Eierskapsutøvelse for å fremme langsiktig finansielle avkastning. I mange tilfeller vil det være et sammenfall mellom finansielle og etiske hensyn. 

Filtrering: Systematisk utelukking av produsenter av følgende våpen- og ammunisjonstyper: Kjemiske våpen, biologiske våpen, antipersonellminer, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, kjernevåpen og klasebomber. Dette er våpentyper som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. 

Uttrekk: Individuell utelukking av selskaper der det er en uakseptabel risiko for i fremtiden å medvirke til grove krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlig miljøskade.

Norges Bank har ansvaret for å fremme etikk i eierskapsutøvelsen, mens Finansdepartementet skal beslutte om konkrete selskaper skal utelukkes fra fondet. 

Det er opprettet et Etikkråd på fem medlemmer som gir råd om filtrering og uttrekk i henhold til de etiske retningslinjene.

Til toppen

 

Hvorfor har vi så høyt avgiftsnivå i Norge? 
I Norge har vi valgt å ha et godt, offentlig velferdstilbud til alle, blant annet innen helse-, eldre- og skolesektoren. Avgiftsinntektene bidrar til å betale dette. Videre har Norge lagt mer vekt på miljøavgifter som virkemiddel enn en del andre land. I tillegg har Norge et høyt avgiftsnivå på helseskadelige produkter som alkohol og tobakk.

Til toppen

Hvorfor har vi miljøavgifter?
De senere årene har det vært økt bruk av miljøavgifter i miljøpolitikken. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, NOx-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevare emballasje.

Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere pris på aktivitet som skader miljøet og dermed motivere både folk og andre bedrifter til å unngå miljøskadelig aktivitet. Miljøavgifter gir bedre utnyttelse av samfunnets ressurser samtidig som avgiften gir staten inntekter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har imidlertid flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. OECD står for Organisation for Economic Co-operation and Development og er en organisasjon med 34 medlemsland som er basert på demokrati og markedsøkonomi.

Til toppen

Hvorfor har vi så høye avgifter på alkohol og tobakk i Norge? 
Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter. I tillegg har de en helsemessig begrunnelse.

Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Norge har (sammen med Island) de høyeste avgiftene på alkohol i Europa, og samtidig det laveste alkoholforbruket. I tillegg til pris er begrenset tilgjengelighet gjennom Vinmonopolet og reklameforbud blant de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i Norge.

Det er likevel viktig å se avgiftene på alkohol og tobakk i forhold til avgiftene i våre naboland og i forhold til utviklingen i det uregistrerte forbruket av alkohol. I dag er trolig halvparten av brennevinsforbruket og om lag 1/3 av vinforbruket uregistrert. Dette omfatter tax-free, grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon.

Til toppen

Er statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet det samme?
Nei, dette er to ulike dokumenter fra regjeringen. Nasjonalbudsjettet er en melding til Stortinget som inneholder oppdaterte hovedtall for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken. Nasjonalbudsjettet presenteres av regjeringen samtidig med statsbudsjettet. Statsbudsjettet, også kalt ”Gul bok”, er en proposisjon som gir en nærmere omtale av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter for det kommende budsjettår. Detaljene kommer i fagproposisjonene (proposisjon som beskriver budsjettet for et enkelt departement), en proposisjon per departement (i dag er det 15 departementer). 

Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget i begynnelsen av oktober hvert år. Til sammen er det tre hoveddokumenter i tillegg til fagproposisjonene. Proposisjonen om skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en nærmere omtale av forslagene til skatter og avgifter samt inneholder lovendringsforslag.

Forskjellen på melding til Stortinget og proposisjon kan forklares med at proposisjon brukes når Stortinget skal fatte vedtak, og melding der regjeringen ønsker å informere om en sak, eller få en sak drøftet i Stortinget.

Til toppen

Hvordan er gangen i budsjettarbeidet?
Finansdepartementet starter arbeidet med budsjettet omkring ett år før det legges fram for Stortinget. Regjeringen holder sin første budsjettkonferanse omkring et halvt år før framleggelsen, og der avgjør den de viktigste politiske veivalgene for det kommende budsjettåret. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for kommende år legges fram for Stortinget om høsten i forskjellige dokumenter. Meld. St. 1 er nasjonalbudsjettet, der Regjeringen gir en oversikt over samfunnsøkonomien og begrunner sine prioriteringer og budsjettforslag. Prop. 1 S, Gul bok, inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. I forslaget til vedtak blir det samlede statsbudsjettet fordelt på kapitler og poster etter departement. Detaljene kommer i fagproposisjonene for hvert departement. 

Straks Stortinget er kommet sammen i høstsesjonen, legger finansministeren fram regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Deretter behandler Stortinget budsjettforslaget fram mot desember. Stortingets behandling begynner med at finanskomiteen foreslår rammer for 21 ulike utgiftskategorier og 2 rammer for inntektskategorier. Stortinget fatter deretter vedtak om størrelsen på disse rammene og bestemmer det totale nivået for budsjettets utgifter og inntekter. Etter at utgifts- og inntektsrammene er fastlagt, drøfter fagkomiteene hvordan den enkelte utgiftsramme skal fordeles på ulike budsjettkapitler og -poster. 

Forslagene fra fagkomiteene blir behandlet fortløpende i Stortinget gjennom voteringer i plenum helt til hele budsjettet er vedtatt i løpet av desember. Få uker etter dette, fra 1. januar, skal budsjettet gjennomføres slik Stortinget har vedtatt. 

Det gjøres endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De mest omfattende endringene skjer normalt i en stortingsproposisjon med "Regjeringens forslag til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for inneværende år" i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai, og ved nysalderingen av statsbudsjettet senhøstes. 

Når budsjettåret er over, utarbeider Finansdepartementet statsregnskapet. Det legges fram om våren etter budsjettåret, som Meld. St. 3. Her redegjøres det for hvordan de ulike bevilgningene er brukt. Les mer her

 Til toppen

Hva er statens viktigste inntekter?
Skatter og avgifter er statens viktigste inntektskilde for å betale for velferdsstaten. Alle som arbeider betaler skatt til stat og kommune. Arbeidstakere betaler også en egen trygdeavgift. Arbeidsgiveren betaler på sin side en arbeidsgiveravgift som også skal betale for trygdeutgiftene.

Ved siden av skatter kommer statens inntekter i første rekke fra avgiftene. Den viktigste av disse er merverdiavgiften, eller ”momsen”. I Norge er den 25 prosent på de aller fleste varer og tjenester, og 15 prosent på mat. I tillegg har vi en såkalt lav sats på persontransport (f.eks. reiser med buss, tog, drosje og trikk) på 10 prosent. 

Denne avgiften legges på de fleste varer og tjenester. Vi har også en rekke særavgifter. Selv om hovedbegrunnelsen til de fleste av avgiftene er å skaffe staten inntekter, er flere av disse avgiftene også ment å virke slik at de påvirker hva vi kjøper og hva vi gjør. Noen er miljøbegrunnet, som for eksempel bensin, mens andre er begrunnet med helse, som alkohol- og tobakksavgiften.

Gjennom inntekter fra oljevirksomheten har Norge en svært viktig inntektskilde. I 2016 anslår man (budsjettåret er ikke over ennå) at inntekter fra olje og gass er om lag 18 prosent av statens samlede inntekter.

For 2016 er det beregnet at statens samlede inntekter vil være 1 242 milliarder kroner. 
De viktigste inntektene fordeler seg slik i prosent:
• Petroleumsinntekter: 18 prosent
• Arbeidsgiveravgift/trygdeavgift: 25 prosent
• Merverdiavgift: 21,5 prosent
• Skatter på inntekter og formue: 20 prosent
• Renter og aksjeutbytte: 2,2 prosent
• Andre inntekter, blant annet avgifter på biler, alkohol og tobakk, næringsinntekt etc: 13,3 prosent

Les mer her

Til toppen

Hva er statens viktigste utgifter?
Det er politikerne på Stortinget, i kommunene og i fylkeskommunene som bestemmer hva som er offentlige oppgaver og hvordan vi skal bruke ressursene på å løse disse oppgavene. Vi har i Norge tradisjon for at offentlig sektor leverer en rekke tjenester til innbyggerne, blant annet sykehus, skole, forsvar og politi. 

Dette er store utgiftsposter på statsbudsjettet. Men den aller største utgiftsposten er utbetalinger til enkeltpersoner. Hele 35 prosent går til folketrygden, det vil si alders- og uførepensjoner, arbeidsledighetstrygd, sykepenger og fødselspenger. 

For 2016 er det samlede utgiftene beregnet til 1 246 milliarder kroner. I prosent fordeler de største utgiftspostene seg slik:

• Ytelser til folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, fødselspenger og enkelte helsestønader: 35 prosent
• Overføringer til blant annet helseforetak, universiteter og høgskoler: 11,3 prosent
• Lønns og driftsutgifter til staten, blant annet forsvar, politi, trygdeetaten og jernbane og riksvegnettet: 14,7 prosent
• Overføringer til kommuner og fylkeskommuner, til blant annet skole, helse og omsorg for barn og eldre: 17,5 prosent
• Andre overføringer, blant annet utviklingshjelp, næringsstøtte, barnetrygd og kontantstøtte: 21,5 prosent
Les mer her

Til toppen

Hvorfor er bedriftenes konkurranseevne viktig? 
Deltakelsen i internasjonal handel gjør det mulig å oppnå en langt høyere levestandard enn dersom økonomien hadde vært mer skjermet overfor utenlandsk konkurranse. Fordelene ved internasjonal handel blir imidlertid vesentlig redusert hvis en ikke samtidig sørger for en full og effektiv utnyttelse av ressursene. Et land med god konkurranseevne har en rimelig balanse i utenriksøkonomien, samtidig som en har full og effektiv utnyttelse av ressursene.

Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere bidrar til at konkurranseevnen svekkes. Dermed vil bedrifter som er i konkurranse med utenlandske produsenter tape markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnsutgiftene være den viktigste kostnaden.

Til toppen

Hvordan har utviklingen i kronekursen påvirket konkurranseevnen?
Høyere kostnadsvekst i Norge enn i de landene vi handler med vil over tid bidra til at konkurranseevnen svekkes. Bedrifter som er i konkurranse med utenlandske produsenter taper markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnskostnadene være den dominerende kostnaden.

Et mål på industriens kostnadsmessige konkurranseevne er forholdet mellom industriens timelønnskostnader i Norge og hos handelspartnerne, målt i felles valuta. Utviklingen i valutakursen har variert mye fra år til år, og bidratt til at det har vært langt større svingninger i den relative timelønnskostnadsveksten målt i felles valuta enn i nasjonal valuta. Den importveide kursindeksen (I-44) er en indeks for utviklingen i kronens verdi beregnet på grunnlag av kursene til valutaene for de 44 største landene målt i importverdi til Norge. Målt ved denne indeksen anslås kronen å svekke seg med 9 prosent i 2015 og 1,5 prosent i 2016.

Se nærmere omtale av konkurranseevne og kronekurs.

Til toppen

Hva vil regjeringen med sitt forslag til budsjett?
Regjeringens hovedprioriteringer presenteres både i nasjonalbudsjettets kapittel 1 og i statsbudsjettets kapittel 1. 

Les om regjeringens prioriteringer for 2016 her

Til toppen