Spørsmål og svar
-
Lønnskostnadene er den enkeltfaktoren som betyr mest for kostnadene i næringslivet. Et mål på industriens kostnadsmessige konkurranseevne er forholdet mellom industriens timelønnskostnader i Norge og hos handelspartnerne, målt i felles valuta. Utviklingen i valutakursen har variert mye fra år til år, og bidratt til at det har vært langt større svingninger i den relative timelønnskostnadsveksten målt i felles valuta enn i nasjonal valuta. Den importveide kursindeksen (I-44) er en indeks for utviklingen i kronens verdi beregnet på grunnlag av kursene til valutaene for de 44 største landene målt i importverdi til Norge. Målt ved denne indeksen svekket kronen seg med 2,9 prosent i 2019. Det anslås at kronen vil svekke seg videre med 5,7 prosent i 2020.
-
Regjeringens hovedprioriteringer presenteres både i nasjonalbudsjettets kapittel 1 og i statsbudsjettets kapittel 1.
Les om regjeringens prioriteringer på regjeringen.no.
-
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. De høye inntektene er ikke fortjeneste i vanlig forstand, men en omplassering av olje- og gassformuen. Etter hvert som olje og gass utvinnes og oljeinntektene settes inn i fondet blir ”oljeformue” under bakken mindre. Skal vi ha varig glede av olje- og gassinntektene kan vi ikke koble oljeinntektene til de vanlige løpende inntektene til staten.
Dette er hovedmålet med Statens pensjonsfond utland (ofte forkortet til SPU), som i media ofte omtales som oljefondet.
Handlingsregelen som sier at bruken av oljepenger over tid skal følge den forventede realavkastningen av SPU, legger til rette for at «oljeformuen» også kommer fremtidige generasjoner til gode.
For å skjerme den norske økonomien fra høye og svingende petroleumsinntekter er Statens pensjonsfond utland i sin helhet plassert i utlandet. Det legger til rette for forutsigbarhet i markedet for norske kroner og hindrer at vår sparing i fondet i seg selv blir en kilde til ustabilitet i norsk økonomi. Ved å spare en vesentlig del av de løpende oljeinntektene i utlandet, bygges det også opp økonomiske reserver som kommer fremtidige generasjoner til gode.
-
Nei, dette er to ulike dokumenter fra regjeringen. Nasjonalbudsjettet er en melding til Stortinget som inneholder oppdaterte hovedtall for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken. Nasjonalbudsjettet presenteres av regjeringen samtidig med statsbudsjettet. Statsbudsjettet, også kalt ”Gul bok”, er en proposisjon som gir en nærmere omtale av regjeringens forslag til inntekter og utgifter for det kommende budsjettåret. Detaljene kommer i fagproposisjonene (proposisjon som beskriver budsjettet for et enkelt departement), en proposisjon per departement (i dag er det 15 departementer).
Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget i begynnelsen av oktober hvert år. Til sammen er det tre hoveddokumenter i tillegg til fagproposisjonene. Proposisjonen om skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en nærmere omtale av forslagene til skatter og avgifter samt inneholder lovendringsforslag.
Forskjellen på melding til Stortinget og proposisjon kan forklares med at proposisjon brukes når Stortinget skal fatte vedtak, og melding der regjeringen ønsker å informere om en sak, eller få en sak drøftet i Stortinget.
-
Skatter og avgifter er statens viktigste inntektskilde for å betale for velferdssamfunnet. I 2021 anslås skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien å dekke om lag 70 prosent av utgiftene på statsbudsjettet.
Alle som arbeider betaler skatt. Arbeidstakere betaler også en egen trygdeavgift. Arbeidsgiveren betaler på sin side en arbeidsgiveravgift som også skal betale for trygdeutgiftene.
Ved siden av skatter kommer statens inntekter i første rekke fra avgiftene. Den viktigste av disse er merverdiavgiften, eller ”momsen”. I Norge er den 25 prosent på de aller fleste varer og tjenester, og 15 prosent på mat. I tillegg har vi en såkalt lav sats på 12 prosent som bl.a. omfatter overnatting og persontransport, f.eks. reiser med buss, tog, drosje og trikk. Den lave satsen er redusert midlertidig til 6 prosent fra 1. april til 31. desember 2020 som en konsekvens av koronasituasjonen.
Denne avgiften legges på de fleste varer og tjenester. Vi har også en rekke særavgifter. Selv om hovedbegrunnelsen til de fleste av avgiftene er å skaffe staten inntekter, er flere av disse avgiftene også ment å virke slik at de påvirker hva vi kjøper og hva vi gjør. Noen er miljøbegrunnet, som for eksempel bensin, mens andre er begrunnet med helse, som alkohol- og tobakksavgiften.
Inntektene fra petroleumsvirksomheten er også en svært viktig inntektskilde for Norge. Disse inntektene sparer vi i Statens pensjonsfond utland. Handlingsregelen for bruken av oljepenger sier at bruken over tid skal følge den forventet avkastning av fondet, som nå anslås til 3 prosent.
-
Det er politikerne på Stortinget, i kommunene og i fylkeskommunene som bestemmer hva som er offentlige oppgaver og hvordan vi skal bruke ressursene på å løse disse oppgavene. I Norge har vi tradisjon for at offentlig sektor leverer en rekke tjenester til innbyggerne, blant annet sykehus, skole, forsvar og politi.
Dette er store utgiftsposter på statsbudsjettet. Men den aller største utgiftsposten er utbetalinger til enkeltpersoner. Om lag en tredjedel av utbetalingene går til folketrygden, det vil si alders- og uførepensjoner, arbeidsledighetstrygd, sykepenger og fødselspenger.
For 2021 er de samlede utgiftene foreløpig beregnet til 1 515 milliarder kroner. De største utgiftspostene er som følger:
- Ytelser til folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, fødselspenger og enkelte helsestønader
- Overføringer til blant annet helseforetak, universiteter og høgskoler
- Lønns og driftsutgifter til staten, blant annet forsvar, politi, trygdeetaten og jernbane og riksvegnettet
- Overføringer til kommuner og fylkeskommuner, til blant annet skole, helse og omsorg for barn og eldre
- Andre overføringer, blant annet utviklingshjelp, næringsstøtte, barnetrygd og kontantstøtte
-
Den første overføringen til Statens pensjonsfond utland (SPU), som den gang het det Petroleumsfondet, skjedde våren 1996, etter et overskudd for budsjettåret 1995 på om lag 2 milliarder kroner. Siden har det blitt overført mye penger til fondet.
Markedsverdien av SPU var 10 084 milliarder kroner ved utgangen av 2019.
Totalt var om lag 70,8 prosent av fondet plassert i aksjer, 26,5 prosent i obligasjoner og 2,7 prosent i unotert eiendom.
Det er Norges Bank som forvalter fondets midler, mens det er Finansdepartementet som formelt står som eier av fondet.
Norges Bank Investment Management (NBIM) forvalter Statens pensjonsfond utland. På deres nettsted kan du se løpende anslag på fondets markedsverdi.
-
Finansdepartementet starter arbeidet med budsjettet omkring ett år før det legges fram for Stortinget. Regjeringen holder sin første budsjettkonferanse omkring et halvt år før framleggelsen, og der avgjør den de viktigste politiske veivalgene for det kommende budsjettåret.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for kommende år legges fram for Stortinget om høsten i forskjellige dokumenter. Meld. St. 1 er nasjonalbudsjettet, der regjeringen gir en oversikt over samfunnsøkonomien og begrunner sine prioriteringer og budsjettforslag. Prop. 1 S, Gul bok, inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak. I forslaget til vedtak blir det samlede statsbudsjettet fordelt på kapitler og poster etter departement. Detaljene kommer i fagproposisjonene for hvert departement.
Straks Stortinget er kommet sammen i høstsesjonen, legger finansministeren fram regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Deretter behandler Stortinget budsjettforslaget fram mot desember. Stortingets behandling begynner med at finanskomiteen foreslår rammer for 21 ulike utgiftskategorier og to rammer for inntektskategorier. Stortinget fatter deretter vedtak om størrelsen på disse rammene og bestemmer det totale nivået for budsjettets utgifter og inntekter. Etter at utgifts- og inntektsrammene er fastlagt, drøfter fagkomiteene hvordan den enkelte utgiftsrammen skal fordeles på ulike budsjettkapitler og -poster.
Forslagene fra fagkomiteene blir behandlet fortløpende i Stortinget gjennom voteringer i plenum helt til hele budsjettet er vedtatt i løpet av desember. Få uker etter dette, fra 1. januar, skal budsjettet gjennomføres slik Stortinget har vedtatt.
Det gjøres endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De mest omfattende endringene skjer normalt i en stortingsproposisjon med «Regjeringens forslag til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for inneværende år» i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai, og ved nysalderingen av statsbudsjettet senhøstes.
Når budsjettåret er over, utarbeider Finansdepartementet statsregnskapet. Det legges fram om våren etter budsjettåret, som Meld. St. 3. Her redegjøres det for hvordan de ulike bevilgningene er brukt.
-
Omfattende deltakelse i internasjonal handel har gjort det mulig for Norge å oppnå en høyere materiell levestandard enn dersom norsk økonomi hadde vært mer skjermet mot utenlandsk konkurranse. Fordelene vil imidlertid bli redusert hvis en ikke klarer å samtidig sørger for en effektiv utnyttelse av ressursene, herunder full sysselsetting og en akseptabel inntektsfordeling. Land som deltar i det internasjonale vare- og tjenestebyttet må også over tid ha en rimelig balanse i utenriksøkonomien.
Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil kunne bidra til at konkurranseevnen svekkes. Dermed vil bedrifter som er i konkurranse med utenlandske produsenter tape markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnsutgiftene være den viktigste kostnaden.
-
De senere årene har det vært økt bruk av miljøavgifter i miljøpolitikken. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, NOx-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevareemballasje.
Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere pris på aktivitet som skader miljøet. Avgiften kan sies å være riktig når den motsvarer marginal skade produksjon eller forbruk påfører miljøet. Avgiften vil motivere både folk og andre bedrifter til å redusere miljøskadelig aktivitet.Miljøavgifter bidrar til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. I tillegg gir avgiften gir staten inntekter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.
Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har imidlertid flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. OECD står for Organisation for Economic Co-operation and Development og er en organisasjon med 36 medlemsland som er basert på demokrati og markedsøkonomi.
-
Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter, men skal også bidra til å redusere forbruket av alkohol og tobakk. Forbruk av alkohol og tobakk medfører kostnader for samfunnet, blant annet knyttet til helseutgiftene som dekkes av fellesskapet, og ulempene ved røyking og alkoholforbruk for andre enn de som bruker varene. Avgiftene bidrar til at prisene på disse produktene i større grad inkluderer slike kostnader.
Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Norge har (sammen med Island) de høyeste avgiftene på alkohol i Europa, og samtidig et vesentlig lavere alkoholforbruk enn i de fleste europeiske land. I tillegg til pris er begrenset tilgjengelighet gjennom Vinmonopolet og reklameforbud blant de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i Norge.
Det er likevel viktig å se avgiftene på alkohol og tobakk i forhold til avgiftene i våre naboland. Et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk kan omgås ved grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Helseeffektene ved avgiftsleggingen må vurderes opp mot kostnadene slike aktiviteter har for samfunnet
-
I Norge har vi valgt å ha et godt, offentlig velferdstilbud til alle, blant annet innen helse-, eldre- og skolesektoren. Avgiftsinntektene bidrar til å betale dette. Videre har Norge lagt mer vekt på miljøavgifter som virkemiddel i miljøpolitikken enn en del andre land. I tillegg har Norge et høyt avgiftsnivå på helseskadelige produkter som alkohol og tobakk.
-
Ja. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland etter et mandat og etiske retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet.
Finansdepartementet mener at god avkastning over tid vil være avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Arbeidet med å følge opp disse spørsmålene overfor selskapene fondet er investert i kalles ofte for ansvarlig forvaltning, og ivaretas gjennom ulike virkemidler:
– Eierskapsutøvelse: Eierskapsutøvelse går blant annet ut på å fremme langsiktig verdiskaping og bærekraft i selskapene. Som eier har fondet dialog med mange selskaper, og utrykker forventninger til hvordan selskapene håndterer globale utfordringer som menneskerettigheter, barns rettigheter, klimaendringer og bærekraftig bruk av havet. Fondet har også stemmerett i mange viktige saker.
– Observasjon og utelukkelse: Finansdepartement har laget etiske retningslinjer for fondet, og opprettet det uavhengige Etikkrådet som gir råd om hvilke selskaper som skal utelukkes eller settes til observasjon i henhold til retningslinjene. Fondet kan for eksempel ikke eie selskap som produserer visse typer våpen, tobakk, eller baserer virksomheten sin på kull. Fondet kan heller ikke eie selskaper som bidrar til alvorlige etiske normbrudd, som for eksempel grove brudd på menneskerettighetene, alvorlig miljøskade eller grov korrupsjon. Dersom det er tvil om et selskap begår slike normbrudd, kan selskapet settes til observasjon.