A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

 

Arbeidsledighet
Det å være arbeidsledig betyr at man ikke er i lønnet arbeid, men ønsker å være det. Dette registreres i Norge på ulike måter av Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV. Metoden for å måle arbeidsledigheten følger internasjonale standarder, slik at en kan sammenlikne nivået mellom land.
Les mer her

Avgifter
Avgifter er skatter på varer og tjenester. Hensikten er som oftest å gi staten inntekter, men avgifter kan også brukes til å vri forbruket, for eksempel i en miljøvennlig retning. Den avgiften som bringer inn mest penger er merverdiavgiften (moms). Dette er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Særavgiftene omfatter flere kategorier avgifter som f.eks. bilavgifter, alkoholavgifter, sjokoladeavgift mv. Ved import av enkelte typer varer fra utlandet, i første rekke mat og klær, må en betale toll.
Les mer her

Arbeidsstyrken
Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte og antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (arbeidsledige) slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU). I 2014 tilsvarte arbeidsstyrken i Norge 2 734 000 personer, en økning fra året før på 30 000 personer, eller 1,1 prosent. Samlet sett anslås en vekst i arbeidsstyrken på 1,3 prosent i 2015 og 0,6 prosent i 2016.
Les mer her

AKU-ledighet
Måles gjennom Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), der et representativt utvalg av befolkningen mellom 15-74 år blir spurt om de er arbeidssøkende. 
Les mer her

Blandingsøkonomi
Et økonomisk system som baseres på at markedet fungerer, men der det offentlige både står for en stor del av verdiskapingen selv, og samtidig griper styrende inn i verdiskapingen i privat sektor. Ofte brukt for å betegne norsk økonomi.

Bærekraftig utvikling
FN's verdenskommisjon for miljø og utvikling definerte bærekraftig utvikling som en utvikling der en sikrer behovene i dag uten å gå på akkord med kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. 
Les mer her

Bruttonasjonalinntekt (BNI)
Bruttonasjonalinntekten (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenlikninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk.

BNI for Norges anslås til 3 376 milliarder kroner i 2016, hvilket tilsvarer om lag 662 000 kroner per person. Se også BNP
Les mer her

Bruttonasjonalprodukt (BNP)
Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenlikninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraften. BNP for Norge i 2016 anslås til 3 142,2 milliarder kroner. Se også BNI
Les mer her

Budsjettbalanse 
Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter. Ved omtale av den økonomiske politikken holdes ofte inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten utenfor balansen. Dette kalles den oljekorrigerte budsjettbalansen.
Se nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2016

Budsjettpolitikk 
Budsjettpolitikken eller finanspolitikken styrer bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer. Målet er å bruke ressursene på en best mulig måte for å få så mye velferd som mulig over tid. Budsjettpolitikken skal også, sammen med pengepolitikken, bidra til en stabil økonomisk utvikling. I budsjettpolitikken fastlegges sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter. 
Les mer her

C
Det er ingen ord registrert på bokstaven C

Deflasjon
Prisnedgang, motsatt av inflasjon
Les mer her

Etiske retningslinjer
Etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland. 
Les mer her

EØS
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). 
Les mer her

Fiskal
Brukes som betegnelse på en avgift eller skatt som har en økonomisk begrunnelse, for eksempel dokumentavgiften. 
Les mer her

Finansdepartementet
Les mer her


Finanspolitikk
Se budsjettpolitikk. 
Les mer her

Folketrygdfondet og Statens pensjonsfond Norge
Folketrygdfondet ble opprettet i 1968 i forbindelse med innføringen av folketrygden. Folketrygdfondet er i dag fristilt fra folketrygden, og det blir ikke overført penger fra fondet til å dekke trygdeutgifter. 

I dag er selve fondet der midlene finnes omdøpt til Statens pensjonsfond Norge, mens de som forvalter fondet fremdeles kalles Folketrygdfondet.

Stortinget gir retningslinjer for Folketrygdfondets plasseringer. Folketrygdfondet kan plassere pengene i aksjer, obligasjoner og sertifikater, som såkalt kontolån til statskassen og som vanlige bankinnskudd. Samlede kapital i Statens pensjonsfond Norge var 198,4 milliarder kroner ved utgangen av 2015. Totalt var i underkant av 60 prosent av fondets kapital investert i aksjer, mens om lag 40 prosent var investert i rentebærende papirer. Se Folketrygdfondets egne sider, eller les mer her

Gul bok
Stortingsproposisjonen om statsbudsjettet. Les mer her

Handelspartnere 
Norges viktigste handelspartnere er euroområdet, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA.

Handlingsregelen 
Handlingsregelen er en finanspolitisk regel/retningslinje for hvordan en i den årlige budsjettpolitikken best skal ta hensyn til:

  • at inntektene fra petroleumsvirksomheten er formuesomplassering og ikke inntekter i vanlig forstand
  • at inntektsstrømmene fra petroleumsvirksomheten kan variere mye fra år til år
Handlingsregelen ble utformet i St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. I henhold til disse retningslinjene skal budsjettpolitikken:
  • gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntekter i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Petroleumsfondet
  • bidra til å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet
Retningslinjene tar utgangspunkt i at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. I denne sammenheng er det viktig å unngå at store svingninger i avkastningen i Petroleumsfondet fra år til år forplanter seg til fastlandsøkonomien gjennom store svingninger i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. I perioder med høy og økende ledighet åpner retningslinjene for at handlefriheten i budsjettpolitikken som oljeinntektene gir, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting. Motsatt kan det være behov for å stramme til i finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse og press i økonomien.

 
Les mer her

Inflasjon
Når prisen på varer og tjenester går opp over tid kaller vi det inflasjon. 
Inflasjonen måles gjennom den såkalte konsumprisindeksen. Norges Bank har fått som oppgave å sette renten slik at inflasjonen holder seg lav og stabil.  Dette er definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. 
Les mer her

J
Det er ingen ord registrert på bokstaven J

Kommuneøkonomi
Kommunenes inntekter består av skatteinntekter, gebyrer og bevilgninger over statsbudsjettet. Deler av overføringene fra staten er øremerket særskilte formål, mens resten er så kalte frie inntekter. Inntektene går til å dekke utgifter som Stortinget har pålagt dem, og til tjenester kommunene selv velger å prioritere. 
Les mer her


Konkurranseutsatt sektor (K-sektor)
Bedrifter i konkurranseutsatt sektor selger varer og tjenester i Norge i konkurranse med importerte varer, eller på det internasjonale markedet. Fortjenesten er svært avhengig av forskjeller i kostnader mellom land. Eksempler på dette kan være kronekurs, rentenivå og lønnsnivå. 
Les mer her

Konkurranseevne 
Deltakelsen i internasjonal handel gjør det mulig å oppnå en langt høyere levestandard enn dersom økonomien hadde vært mer skjermet overfor utenlandsk konkurranse. Fordelene ved internasjonal handel blir imidlertid vesentlig redusert hvis en ikke samtidig sørger for en full og effektiv utnyttelse av ressursene. Et land med god konkurranseevne har en rimelig balanse i utenriksøkonomien, samtidig som en har full og effektiv utnyttelse av ressursene (blant annet liten/ingen arbeidsledighet).

En kan ikke uten videre trekke slutninger fra utviklingen i konkurranseevnen for enkeltbedrifter eller enkeltnæringer til utviklingen i konkurranseevnen for et helt land. Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere bidrar til at konkurranseevnen svekkes. Dermed vil bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter, tape markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnsutgiftene være den viktigste kostnaden.

Konsumprisindeksen (KPI)
Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg av varer og tjenester. Den 15. i hver måned innhenter Statistisk sentralbyrå (SSB) 40 000 - 45 000 priser fra et utvalg på om lag 900 varer og tjenester. Begrepet KPI-JAE brukes når KPI er justert for endringer i avgifter og energivarer. Les mer på SSBs nettside her


Kronekursen 
Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange norske kroner en må betale for én (100) enhet (er) av en annen valuta. En styrking av kronekursen betyr at krona blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta. 

Den importveide kursindeksen (I-44) er en indeks for utviklingen i kronens verdi beregnet på grunnlag av kursene til valutaene for de 44 største landene målt i importverdi til Norge. Målt ved denne indeksen anslås kronen å svekke seg med 9 prosent i 2015 og 1,5 prosent i 2016.
Les mer her

Lønnskostnader
Lønnskostnader inkluderer alle former for lønnsutbetaling og indirekte lønnskostnader, herunder arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver. Lønnskostnader brukes ofte ved internasjonale sammenlikninger av konkurranseevnen. Siden 1998 har veksten i lønnskostnadene for norske industriarbeidere vært høyere enn hos våre handelspartnere.

Merverdiavgiften (moms)
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Alle vestlige land har moms, men satsene varierer fra land til land. Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd, men merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester i avgiftspliktig virksomhet kan næringsdrivende trekke fra. Merverdiavgiften blir derfor i all hovedsak en beskatning av det endelige forbruket av avgiftspliktige ytelser.

Den generelle avgiftssatsen er på 25 prosent. Matvarer har 15 prosent, mens persontransport (f.eks. reiser med buss, tog, drosje og trikk) har enda lavere sats, 10 prosent. Merverdiavgiften er en av statens viktigste inntektskilder. 
Les mer på Finansdepartementets nettsider

Nasjonalbudsjettet
Stortingsmeldingen om nasjonalbudsjettet inneholder oppdaterte hovedtall for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken. Det presenteres av regjeringen samtidig med statsbudsjettet i begynnelsen av oktober hvert år, og er alltid Meld. S. 1. Vårt første nasjonalbudsjett ble lagt fram i 1946. 
Les mer her

Norges Bank
Les mer på Norges Banks nettside her

NOU
Forkortelse for Norsk offentlig utredning. Når regjeringen/departementene setter ned utvalg kommer ofte deres rapport i form av en NOU.

Proposisjon L (tidligere Ot.prp.)
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Proposisjoner L brukes i lovsaker, enten det gjelder forslag til nye lover eller opphevelse eller endring av eksisterende lover. 
Les mer her

OECD
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. OECD står for Organisation for Economic Co-operation and Development og er en organisasjon som i dag består av 30 medlemsland. Norge er et av disse landene. Les mer på Finansdepartementets hjemmeside her

Oljekorrigert budsjettunderskudd
Se budsjettbalanse

Oljefondet
Se Statens pensjonsfond utland

Pengepolitikk 
Retningslinjene for pengepolitikken ble fastsatt i forskrift av 29. mars 2001. I tråd med forskriften skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. 

Q
Det er ingen ord registrert på bokstaven Q

Renter
Les mer om renter her

Revidert nasjonalbudsjett (RNB)
Les om RNB her

Skatt
Les om skatt her, eller besøk Skatteetatens nettside her

Statistisk sentralbyrå (SSB)
Les mer om SSB på deres egne nettsider

Statens pensjonsfond utland 
Statens pensjonsfond ble etablert 1. januar 2006 med utgangspunkt i Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Fondet består av to deler; «Statens pensjonsfond utland» og «Statens pensjonsfond Norge». 

Statens pensjonsfond utland har som formål å ivareta langsiktige hensyn ved bruk av petroleumsinntektene. Ansvaret for forvaltningen er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene etter retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Fondet blir hvert år tilført inntekter som svarer til statens netto kontantstrøm fra olje og gassvirksomheten og avkastningen av fondets formue. Samtidig dekkes det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet av en årlig overføring fra Statens pensjonsfond utland etter vedtak i Stortinget. 

Midlene i Statens pensjonsfond utland (SPU) er i sin helhet investert i utlandet. Om lag 60 prosent av fondet er investert i aksjer. Resterende kapital er investert i obligasjoner, med unntak av en andel på inntil 5 prosent som kan investeres i eiendom. Eiendomsporteføljen vil bygges opp over tid. Markedsverdien av SPU var 7 471 milliarder kroner ved utgangen av 2015. Totalt var om lag 61,2 prosent av fondet plassert i aksjer, 35,7 prosent i rentebærende papirer og 3,1 prosent i eiendom. På Norges Bank sine nettsider kan du se hvordan markedsverdien utvikler seg.
Les mer her

Stortingsmeldinger (Meld St.)
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Meld. St. brukes når regjeringen vil presentere saker til Stortinget uten at de er knyttet til for eksempel konkrete lovforslag. Slike stortingsmeldinger vil ofte ha karakter av å være en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av og forslag til fremtidig politikk. Meldingene, og behandlingen i Stortinget, vil ofte danne grunnlaget for en senere proposisjon. 
Les mer her

Proposisjoner (Prop. S) 
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Proposisjon brukes når regjeringen ber Stortinget om å fatte vedtak som ikke er lovvedtak. Det kan gjelde forslag knyttet til statsbudsjettet eller andre forslag til vedtak. Stortingsproposisjoner behandles av et samlet Storting og avgjøres ved plenarvedtak (vedtas med simpelt flertall i Stortinget).
 

Statsbudsjettet
Stortingsproposisjonen om statsbudsjettet ("Gul bok") gir en nærmere omtale av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter for det kommende budsjettår. Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget i oktober hvert år. Stortingsproposisjonen om skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en nærmere omtale av forslagene til skatter og avgifter, mens lovproposisjonen om skatteopplegget inneholder lovendringsforslag. 
Les mer her

Sysselsetting 
Sysselsetting måles vanligvis i antall personer eller antall utførte timeverk. Antall sysselsatte personer er i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) definert som antall personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i den uken personene blir spurt om deres status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon mv., er også definert som sysselsatte. Antall utførte timeverk er definert som antall timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær på grunn av ferie, sykdom, permisjon og så videre. 
Les mer her

Toll
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til at omsetning av norske landbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten som i følge OECDs beregning for 2012 ligger på 11,1 milliarder kroner.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer. De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer.

I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller endres.

Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var 3 068 millioner kroner i 2015, om lag 0,2 prosent av statens samlede inntekter. 
 
Se også Toll- og avgiftsdirektoratets nettsider.

Utenriksøkonomien 
Utenriksdepartementet har egne sider som blant annet omtaler Norges handelsforbindelser med utlandet, og utenriksøkonomiske spørsmål.

Velferdsstat
Det er mange måter å definere velferdsstat på. En måte er å si at det er er samfunn der alle innbyggere får tilfredsstilt sine grunnleggende behov både økonomisk og sosialt, blant annet gjennom utdanningstjenester, helsetjenester og trygdeordninger.

WTO
Verdens Handelsorganisasjon (WTO) kan du lese mer om på Utenriksdepartementets sider

X
Det er ingen ord registrert på bokstaven X

Y
Det er ingen ord registrert på bokstaven Y

Z
Det er ingen ord registrert på bokstaven Z

Æ
Det er ingen ord registrert på bokstaven Æ

Økonomisk politikk
Les om norsk økonomisk politikk her

Å

Det er ingen ord registrert på bokstaven Å