Direkte klimarisiko er knyttet til mulige negative og positive konsekvenser for Norge av klimaendringer i seg selv. Det gjelder konsekvenser av mulige endringer i fremtidig værtype, herunder endringer i temperatur, nedbør, vind og havnivå. Dette medfører økt risiko for skader på flere områder. For eksempel vil økt nedbør og økt forekomst av styrtregn kunne føre til økte flomskader, og fuktigere og mildere vintre vil kunne føre til økt omfang av råteskader på bygninger. På den annen side vil økt nedbørsmengde kunne gi økt vannkraftproduksjon og mildere vintre vil kunne redusere fyringskostnader for bygninger. Konsekvensene av klimaendringer er i utgangspunktet de samme enten endringene skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser eller om det skyldes andre faktorer. Men klimaendringer som skyldes menneskelig aktivitet vil en ha en viss mulighet til å begrense.
Indirekte klimarisiko for norsk økonomi er mulige konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land. Med en ambisiøs klimapolitikk vil trolig karbonintensive energikilder som kull og olje i stor grad bli erstattet av fornybare kilder som sol, vann og vind, men vi vet ikke helt når og hvordan dette vil skje. Det vil gi lavere pris på vår olje- og gasseksport og trolig også redusert utvunnet mengde. Det vil ha store konsekvenser ikke bare for energiprodusenter som Norge, men for store deler av økonomi og samfunn verden over de kommende årene. Det er også risiko knyttet til en utvikling der verden i liten grad klarer å redusere utslipp av klimagasser. I et slikt scenario vil det kunne bli flere fysiske endringer i klimaet i mange land. Som følge av det vil det, isolert sett, kunne bli flere flyktninger i verden fra områder som rammes av klimaendringer.