Klimaproblemet og økonomiske virkemidler

Når noen skal velge mellom for eksempel å sykle eller gå til jobb vil man normalt veie fordelene og ulempene mellom de to alternativene opp mot hverandre. Å kjøre bil kan være behagelig, men både parkering og drivstoff kan være dyrt. Noen ganger vil slike valg også skape ulemper for andre enn den som tar valget. Å kjøre bil som går på fossilt drivstoff (bensin eller diesel) vil gi utslipp av klimagasser og bidra til den globale oppvarmingen.

For å motivere personer og selskaper til ikke å ta valg som påfører andre eller miljøet ulemper, kan staten innføre avgifter. Avgifter som skal forhindre eller begrense at folk tar valg som gir utslipp av klimagasser kalles klimaavgifter. En klimaavgift vil gjøre at den som forurenser atmosfæren må betale for dette. Avgiften øker prisen som personer og selskaper må betale for å forurense, og de vil dermed forurense mindre. Når det blir dyrere å kjøre en bensindrevet bil, eller bruke en dieseldrevet maskin til industriproduksjon, vil etterspørselen etter klimavennlige alternativer, som elektriske biler og maskiner, øke. Dette gjør at bil- og maskinprodusenter vil satse mer på forskning og utvikling av klimavennlig teknologi.

Et alternativ til å innføre en avgift er at staten innfører et kvotesystem for utslipp. I et kvotesystem settes det et tak på hvor mye utslipp som tillates. Staten selger utslippskvoter på auksjon til selskapene som er underlagt kvotesystemet, og selskapene er nødt til å kjøpe kvoter for utslippene sine. Hvor store utslippene blir bestemmes av antall kvoter staten velger å selge, og ved å begrense antall utslippskvoter i systemet kan staten sørge for at de samlede utslippene i kvotesystemet reduseres. I likhet med en avgift vil kvotesystemet innebære at det legges en pris på utslippene, og selskaper og personer vil motiveres til å redusere sine utslipp og investere i utslippsfri teknologi.

Norge har i dag blant verdens høyeste klimaavgifter. I 2020 er avgiftene på omtrent 550 kroner per tonn CO₂. Avgiftene gjelder blant annet for utslipp fra bruk av bensin, diesel og naturgass i personbiler, godstransport, innenriks skipsfart, bygge- og anleggsmaskiner, innenriks flytrafikk, oljeproduksjon og enkelte deler av industrien. Inntektene fra disse avgiftene kan vi bruke på å finansiere velferdstjenester.

Norge er i tillegg med i European Union Emissions Trading System (EU ETS), et felles europeisk kvotesystem som regulerer utslipp fra industri i hele EU og flytrafikk mellom de fleste europeiske land. Til sammen er over 80 prosent av norske utslipp av klimagasser enten underlagt en klimaavgift eller klimakvoter. Dette gjør at Norge er et av landene i verden med mest utstrakt bruk av avgift og kvoter for å redusere klimagassutslipp.