Alle som arbeider, betaler inntektsskatt til stat og kommune. Arbeidsgiveren betaler på sin side en arbeidsgiveravgift og skatt på bedriftenes overskudd.
Du må også betale formuesskatt når den samlede formuen (bolig, bankinnskudd, aksjer mv.) blir høy nok. I mange kommuner må man også betale eiendomsskatt.
Ved siden av skatter kommer statens inntekter i stor grad fra avgiftene. Den viktigste av disse er merverdiavgift, eller «moms». Merverdiavgift er en avgift vi betaler når vi kjøper varer eller tjenester. Nesten alle land i verden har merverdiavgift, men prosentsatsen varierer. I Norge er den 25 prosent på de aller fleste varer og tjenester, 15 prosent på mat, og normalt 12 prosent på persontransport, kinobilletter og utleie av rom. Du betaler for eksempel 25 prosent i moms hvis du kjøper et klesplagg i en klesbutikk.
Vi har også en rekke særavgifter. Selv om hovedbegrunnelsen for de fleste avgiftene er å skaffe staten inntekter, skal mange av disse avgiftene også påvirke hva vi kjøper og hva vi gjør.
Noen er miljøbegrunnet, som for eksempel avgifter på drivstoff, mens andre vil ha positive helseeffekter, som alkohol- og tobakksavgiften.
Skatter skaffer inntekter til offentlige tjenester, men påvirker også fordelingen av inntekt. Omfordeling skjer ved at de som har høye inntekter eller formue betaler mer i skatter enn de som har mindre. Trygdesystemet fordeler også mellom generasjoner. Barnetrygd, kontantstøtte og fødselspermisjon gir støtte til unge og nybakte foreldre, mens alderstrygden går til de eldste i samfunnet.
Inntektene fra olje- og gassvirksomheten (skatter og inntekter fra statens direkte eierskap) blir overført til Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) som plasserer midlene utenlands i aksjer og andre verdipapirer. Fortjenesten fra disse plasseringene gir et viktig bidrag til å finansiere offentlige velferdsytelser.
Innsikt