Stortinget vedtar statsbudsjettet, og regjeringen har stor innflytelse på innhold og innretning.
I nasjonalbudsjettet legger regjeringen fram sitt forslag til ramme for den økonomiske politikken. Her presenteres også de økonomiske utsiktene nasjonalt og internasjonalt. Dette er et viktig beslutningsgrunnlag for hvordan Norges økonomiske politikk skal være, hvor mye penger som skal brukes, og hvordan pengene skal brukes.
Mange av de offentlige oppgavene løses av kommunene, men Stortinget bestemmer de viktigste rammene for hvor mye de kan bruke. Kommunene har både egne skatte- og avgiftsinntekter og mottar overføringer fra staten. I enkelte tilfeller vedtar Stortinget gjennom lov hva kommunene skal gjøre, eller bevilger bestemte midler til såkalte øremerkede tilskudd, det vil si formål det på forhånd er bestemt at pengene skal gå til.
Stortinget vedtok i 1997 at det måtte være et flertall i Stortinget bak rammene for budsjettet. Hvis regjeringen ikke har et fast flertall i Stortinget bak seg, krever det at forslag til budsjett må ha støtte fra noen av de andre partiene på Stortinget for å skape et slikt flertall.
Kongen møter regjeringen, normalt hver fredag, for å treffe beslutninger om viktige saker. Dette refereres til som «Kongen i statsråd». Fremlegging av budsjettforslag eller andre forslag til vedtak til Stortinget skal alltid behandles i statsråd. Beslutninger som fattes i Statsrådet under Kongens ledelse kalles kongelige resolusjoner.
Innsikt