Den økonomiske politikken skal bidra til at vi har lav og stabil arbeidsledighet. For å innrette politikken på riktig måte, er det viktig å vite hvor mange arbeidsledige vi har i Norge til enhver tid, og hvordan utviklingen er i ulike deler av landet og i ulike næringer.
Det brukes to forskjellige mål på arbeidsledigheten i Norge:
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) blir utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), og måler den såkalte AKU-ledigheten. Denne arbeidsledigheten måles ved at et representativt utvalg av befolkningen – altså et utvalg som er satt sammen slik at det skal kunne gi mye informasjon om hele befolkningen – blir spurt om de har jobb eller om de leter etter arbeid.
Det andre ledighetsmålet er den registrerte arbeidsledigheten. Her telles det opp hvor mange som registrerer seg som arbeidsledige på NAV. Det registreres både heltids- og deltidsledige.
Arbeidsledigheten i Norge er normalt lav sammenlignet med de fleste andre land.
Vi ser ofte på arbeidsledigheten målt som andel av arbeidsstyrken. Det forteller oss hvor stor andel av de som enten jobber eller ønsker å jobbe, som står uten jobb. Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte (de som er i jobb) og antall arbeidssøkere uten inntekt (arbeidsledige).
I tillegg til å ha en lav og stabil arbeidsledighet, er det også viktig at så mange personer som mulig er i arbeid. Antall sysselsatte målt som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder (I Norge omfatter det normalt de i alderen 15-74 år) gir oss en størrelse som kalles sysselsettingsandelen. En høy sysselsettingsandel betyr at en stor andel av befolkningen er i arbeid. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for den økonomiske politikken.
År | Ledighetsprosent |
2015 | 4,5 |
2016 | 4,7 |
2017 | 4,2 |
2018 | 3,8 |
2019 | 3,7 |