Det internasjonale valutafondet (IMF) og Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gjør jevnlig vurderinger av den økonomiske situasjonen i medlemslandene. Disse organisasjonene har mange ansatt med høy kompetanse, og kunnskapen Norge får fra disse vurderingene er spesielt nyttig. Begge organisasjonene har en egen gruppe med ansvar for å følge med på norsk økonomi.
Omtrent annet hvert år lager OECD en egen landrapport om Norge. Rapporten inneholder vurdering av situasjonen i norsk økonomi, prognoser for den økonomiske utviklingen fremover og råd om økonomisk politikk for Norge. Som en del av arbeidet med denne rapporten, kommer en delegasjon til Norge for å snakke med myndigheter, eksperter og organisasjoner i Norge. Før rapporten ferdigstilles blir den diskutert i OECDs landhøringskomité (EDRC). I denne komitéen møtes representanter for alle medlemslandene i OECD, inkludert Norge. Gjennom denne diskusjonen får Norge innspill og lærdom fra andre land, i tillegg til den kunnskapen OECD-sekretariatet bidrar med. OECD omtaler også ulike deler av norsk økonomi og økonomisk politikk i andre publikasjoner.
IMF foretar årlige gjennomganger av norsk økonomi og økonomisk politikk. Disse omtalt som «artikkel IV-konsultasjoner», fordi de er omtalt i artikkel 4 i avtalen om IMF. I likhet med slik OECD jobber, møter først en delegasjon fra IMF myndigheter, eksperter og organisasjoner i Norge. Deretter skriver de en rapport som diskuteres i IMFs styre. IMFs overvåker også finanssektoren i medlemslandene. Her vurderes det om landet har gjennomført viktige standarder og hvor godt forberedt landet er på å håndtere kriser.
Som medlem av IMF og OECD forplikter Norge seg til å gi korrekt og fullstendig informasjon til de delegasjonene som skal vurdere oss. Vi har også forpliktet oss til å føre en fornuftig økonomisk politikk, som vil kunne gi varig økonomisk vekst og prisstabilitet, men vi er ikke bundet til å følge alle rådene som gis i rapportene.